Kubricks "Shining" satte spor i mange generasjoner framover på kino. Jeg så på det som barn, jeg var veldig redd for hovedpersonen Jack Nicholson. Han spilte, etter min mening, veldig overbevisende. Naturligvis, da jeg vokste opp, besøkte jeg dette bildet flere ganger, men det gjorde fortsatt ikke noe sterkt inntrykk på meg, som i barndommen, av en eller annen grunn så jeg noe underdrivelse. Og nå, nesten 40 år senere, i 2019 var det en oppfølger som heter "Doctor Sleep", som klarte å samle mange forskjellige anmeldelser og anmeldelser.
Detaljer om filmen
Selvfølgelig kan jeg lite av Stephen Kings bøker. Jeg har bare lest en. Som det viste seg ble den andre delen av The Shining utgitt i 2013, og de bestemte seg for å filme den først i 2019. Ved et uhell å se traileren for dette bildet, forårsaket denne videoen umiddelbart positive følelser. Men jeg liker å se slike filmer ikke på kino, men hjemme alene med lysene av. Og akkurat nylig "kom rundt" å se på en etterlengtet film.
En av favorittskuespillerne mine - Ewan McGregor - spilte hovedrollen, nemlig gutten Doc, som vokste opp, men fortsatt har den såkalte utstrålingen. I malingsprosessen viser det seg at han ikke er alene i denne verdenen. Og uansett hvordan han prøver å sløve gaven sin, er det bedre å slutte å drikke og fortsette å utvikle ferdighetene sine, fordi de trenger hans hjelp. På grunn av det faktum at Doctor Sleep gjenopptar strålingen, kommer en ny hovedperson med enda sterkere evner i kontakt med ham. I det minste i filmene blir hun vist som den sterkeste. Og antagonistene i dette bildet var en gruppe mennesker (eller ikke mennesker, eller IKKE mennesker). Hun oppsøkte hovedsakelig barn som også hadde superferdigheter, bare drepte dem og matet på denne utstrålingen.
Forvirret av slutten på filmen virket den litt krøllete. Men samlet sett gjorde denne filmen et godt inntrykk. Ja, her er ikke et så fantastisk regissør- og kameraarbeid som i Kubrick, her er det ikke så skremmende lydbilder og heltenes spill, men av en eller annen grunn så jeg ut i barndommen, uten å stoppe, med stor interesse, og husket de første følelsene i første del bilder.
Forfatter: Valerik Prikolistov